Ståle Storløkken er kanskje mest kjent for sine høy-oktan-vrengte, fri-rock-symfoniske Hammond-orgel eskapader i Elephant9 eller som fri-impro lyd-trollmann i Supersilent. Han har også vært Terje Rypdals faste samarbeidspartner og «keyboard-player of choice» siden 1995.

Improvisasjon er alltid et bærende element i Storløkkens musikalske univers. Lyd og klang i seg selv er viktige musikalske byggeklosser sammen med finurlige melodiske og rytmiske vendinger kombinert med stor harmonisk frimodighet.

Storløkken søker konstant inspirasjon fra et vidt spekter av det musikalske verdensbildet (Tangerine Dream, eksperimentell lyd-kunst, Olivier Messiaen).

Alene i «laboratoriet» kombinerer han akustisk, samplet og elektronisk generert lyd til en organisk helhet og lager landskaper som kan være både sarte, vakre, konkrete, abstrakte og voldsomme. Og ting er ikke alltid som de virker; akustisk lyd blir prosessert og får et elektronisk preg eller elektroniske lyder fremstår som om de er akustiske. Nye musikalske utrykk avløser hverandre stadig, gjennom både komponerte og improviserte partier.

“Mr. Storloekken presented a breathtaking range of strange sounds on his keyboards, from harsh, grinding fizzes to plangent sighs.”
Ben Ratcliff, New York Times
“If there's a missing link between Brian Eno and Herbie Hancock, then it's him.”
Peter Marsh, BBC Jazz Review

Bildet fra konserten i galleriet under er tatt av Arnfinn Johnsen: